Føler folk presset?

Skrevet av: Stian Santana Hølleland

Det er en stund siden jeg har hørt at man er på skolen for å lære, faktisk kan jeg ikke huske sist gang jeg hørte noe slik. Det er ikke bare elevene som tenker på denne måten også lærerne er med på å danne dette bildet. All læring er lagt opp for at prøver og tentamener skal gå best mulig. På grunn av dette har jeg lagd en anonym test for å se om elevene på 9.trinn på Nattland føler dette presset. Jeg har spurt ti jenter og ti gutter om de føler karakterpresset.

Føler folk presset?

Det er en stund siden jeg har hørt at man er på skolen for å lære, faktisk kan jeg ikke huske sist gang jeg hørte noe slik. Det er ikke bare elevene som tenker på denne måten også lærerne er med på å danne dette bildet. All læring er lagt opp for at prøver og tentamener skal gå best mulig. På grunn av dette har jeg lagd en anonym test for å se om elevene på 9.trinn på Nattland føler dette presset. Jeg har spurt ti jenter og ti gutter om de føler karakterpresset.

KLESPRESS
Jeg tror at det har blitt mer press på å gå med merkeklær blant unge, fordi i dagens samfunn handler det så veldig mye om status og utseende. Folk vil se bra ut og har sterke behov formå vise seg frem. Hva mener 9.trinn?

Kropps og Trenings press

Det er mye snakk om trening og utseende. Folk vil gjerne se bra ut og trener. Dette gjør at det blir mer kroppspress i det daglige liv. Folk er ikke fornøyd med sin egen kropp. Er det sånn elevene på Nattland tenker?

Elevene på Natland skole mener det samme om reglene.

Skrevet av: Emilie Tvedt

Vi spurte 6 8. klassinger om hva de mener om reglene på Nattland skole. De samme reglene kommer opp, burde Natland skole ha en prøveuke med dette?

Jeg intervjuet Phillip, Juan, Johannes, Ingrid, Helene og Maja

1) Hva synes dere om skolereglene på Nattland skole?

Jeg spurte hva de synes om reglene på Nattland skole, der Johannes synes at reglene er bra, mens de andre mener at reglene er ganske strenge og noen regler er mer unødvendig enn andre regler.

2)

De var de samme reglene kom opp når jeg spurte hvilke ting de synes skulle vært lov på Nattland skole. Alle synes det skulle vært lov med mobil i friminuttet, tygge tyggis i friminuttet og ha på sko og hette inne.                                                                                                                                                    –Å sitte ved vinduet er veldig kaldt og det trekker veldig mye der! Jeg synes det skulle vært lov med å gå med hette inne, fordi det er veldig forstyrende og sitte ved vinduene når det er så kaldt, utbrøt Philip. Han skjønner heller ikke problemet med å gå med hette inne.

Ingrid og Helene mener at vi skal få gå med det vi vil, hette og sko kan hjelpe oss til tider når det er kaldt og vått rundt om på skolen. Mobilregelen og tyggisregelen er også tatt opp. De mener at det skulle vært lov til å bruke dette i friminuttet, men det kunne vært et alternativ at vi ikke kunne fått bruke den i timen, utbrøt de!

3) Hva synes du om at skoler i nærområdet får bruke mobilen, tyggis osv.?

-Dette synes vi er utrolig urettferdig, det skulle enten vært lov med telefon, tyggis osv for alle skoler i Bergen eller de skulle ikke fått til noe i det hele tatt, sier Ingrid!

4) Hva synes du om snøballregelen?

Snøballregelen er veldig streng her på Nattlans skole, når jeg spurte hva de mente kom det opp forskjellige forslag og meninger om dette. Philip syntes denne regelen er altfor streng, han syntes det skulle vært lov til å kaste på hverandre hvis alle er med på leken. Fotballbanen hadde vært et bra sted til å kaste snøballer.                                                                                                                 Alle de andre guttene synes at det var en bra ide, men det skulle også vært et blink de kunne kaste på! Jentene derimot synes det er en bra reglen sånn at de ikke blir skadet. – En blink hadde vært gøy for både oss jenter og gutter, sier Ingrid!

5)

Det er veldig viktig at elever får frisk luft i løpet av skoledagen. Det kom opp flere ideer av elevene på 8. trinn. Mange elever synes at vi skulle få lov til å være inne i friminuttet, derfor stilte jeg de et spørsmål om hva de synes om dette. De synes det skulle vært lov til å være inne i hele storefri, men alle skulle gått ut i de andre friminuttene med mindre det var regn og kald ute, sa de! De synes det også hadde vært en god ide at lærerne hadde vurdert om vi skulle gått ut eller ikke. Mange forslag kom opp, de kom med en ide om at vi kunne valgt om vinteren om vi skulle gått ut eller ikke, mens på sommeren må vi gå ut hvert friminutt.

Leseaksjon i 1. klasse

Skrevet av: Oda Marie Myklebust

Bokormen bestod av av mange runde lapper.

Elevene på 1. – 4. trinn har de siste fire ukene hatt leselystaksjon. Det var en positiv opplevelse for elevene og skapte stor leselyst. Målet var å lese tre bøker på fire uker. Dersom de klarte det fikk de et diplom.

Leselystaksjonen er en aksjon som skal få barn motivert til å lese bøker. Målet er at barna ikke skal føle at det er et ork å lese en bok. Da Bergen kommune fant ut at dette var noe skolene i Bergen burde være med på, meldte Nattland skole seg på.
Det var Hilde, en lærer på 4. trinn, som tok initiativ til at Nattland skole skulle bli med på dette. Hun mener det er et positivt tiltak for elevene. For det første får elevene leselyst. De ser at det er gøy å lese bøker og at de kan lære mye mens de leser. Nå som aksjonen er ferdig, har mange av elevene fortsatt leselyst.

Ormen gikk nesten 2 runder rundt skolen

For det andre merker lærerne at aksjonen har løftet leseferdighetene. Når elevene leser mye hver dag i fire uker, blir de bedre lesere. For det tredje føler elevene at de tar del i noe stort. Dette gjør at Nattland skole har en positiv opplevelse av leselystaksjonen.

Elevene som klarte å lese minst tre bøker i løpet av aksjonen, fikk et diplom. De var veldig motiverte, så det var ikke noe problem for dem å lese tre bøker. For hver bok de leste skrev de ned navnet sitt, bokens tittel, hva de synes om boken og terningkast på en lapp. Lappene ble hengt rundt hele skolen, som en lang bokorm. Elevene leste så mange bøker at bokormen nesten gikk to runder rundt skolen.

Elevene på 1. trinn synes leselystaksjonen var veldig gøy. Mange av dem hadde lest bøker om Tassen, Mummitrollet, Eliasbåten, Karsten og Petra og Stian og faren. De var veldig fornøyde med disse bøkene. Det de fleste likte best var at de fikk et diplom når aksjonen var ferdig. Mange likte også den siste lesetimen veldig godt. Da hadde de en bokkafé med saft, boller og kjeks.

3. trinn imponerte stort. De er bare 69 elever, men de leste hele 539 bøker. Det de likte best med leselystaksjonen var at de lærte mye nytt. Det trinnet som har lest flest bøker, får dra på kino. Vinneren har ikke blitt kåret ennå, men 3. trinn håper på å vinne.
Elevene gleder seg allerede til neste leselystaksjon.

PÅSKE+VINTER= PÅSKINTER FERIE?

Skrevet av: Astrid B Rosland & Solveig Kryvi   

 

 Stina 9a                          Jan 9a                                Matz, Lærer

                                Foto: Solveig Kryvi   

I 2015 ble det bestemt at alle skoler i Bergen kommune skulle ha vinter- og påskeferie slått sammen i 2016. Grunnen til denne ordningen er at Bergen kommune synes påskeferien var så nærme vinterferien at de bare kunne sette den sammen uansett. Hva mener egentlig elever og lærere om dette? Vi har intervjuet fire elever og to lærere ved Nattland skole, for å få høre deres meninger.

 

Vi spurte dem om de kunne gi oss noen grunner for og imot denne ordningen. Her er det de svarte:

– Du får jo lengre fri, og da får du mer ut av ferien. Noe som er dumt er jo foreldre med små barn som ikke får fri fra jobben. Store barn kan jo ta ansvar for seg selv i ferien, men det kan bli utfordrende for foreldre som ikke kan ta seg fri fra jobben i to uker for å ta seg av barna, svarer Matz.

-Det som er bra med det er at hvis man reiser vekk kan man være lengre vekke og man får chillet skikkelig, ler Stina. Det som er dumt med det er at da blir det kanskje for mye ferie på en gang, så blir du litt vant til ferie, og så blir det enda vanskeligere å komme tilbake på skolen. Det som er greit med at det er to forskjellige ferier er at man blir litt sliten av å gå på skolen, også fikk man ferie så blir man ikke så sliten igjen også fikk man gå på skolen igjen, og så fikk man ferie igjen og fikk en ny ladning med energi, forteller Stina

-Det er dumt fordi noen får ikke vært på ferie sammen, og en positiv ting er at vi får lengre ferie, sier Emilie

-Imot er at jeg synes det er mer verdifullt med kortere avbrekk som kommer oftere, det andre er at to uker er litt lenge, vi kommer litt ut av det. Noe som er for er at folk som kommer langt vekke fra får bedre tid til å reise hjem til der de er fra, en til grunn for er fordi nå når det nærmer seg tenker jeg nå at det er litt godt med to uker fri allikevel, smiler Christina.

– En grunn for, er at vi ikke glemmer det vi har lært mellom de to feriene, og en grunn mot, er at vi får jo to ferier hvis de hadde vært vanlig delt, sier Halvard

-For er at vi får lengre ferie og en annen er at vi kan dra steder og være der lengre. Imot er at vi mister en ferie som vi kunne hatt for to uker siden, og du får ikke ferien spredt ut, sier Jan.

Vi lurte på om ordningen med sammenslått påske – og vinterferie kunne være spesielt utfordrende for noen. I påskeferien er det noen helligdager som er fri for alle, mens det i vinterferien bare er lærere og elever som får fri. Matz mener at det kan være utfordrende for foreldre som ikke er lærere. – Foreldre som ikke er lærere har ikke fri i vinterferien og må ta seg fri for å være hjemme med små barn, sier han. I tillegg mener noen at det kan ekstra utfordrende for aleneforeldre som ikke har mulighet til å ta seg fri. Selv om det er vanskelig å finne noen til å passe små barn i en uke, kan det være enda vanskeligere å få noen til å passe barna i to uker i strekk.

Denne ordningen påvirket ikke de vi spurte så mye, men det den gjorde var at de kunne reise litt lengre, og få lengre ferie. Stina mener at hun får mindre å gjøre når ferien er så lang.    – Nå tenker jeg at jeg har så lang ferie at jeg trenger ikke å gjøre noe idag, så tenker jeg det hver dag, så tilslutt har jeg ikke gjort noe, ler Stina.

Fire av de seks vi spurte svarte de var imot denne ordningen. Dette var fordi de mener det er bedre med litt spredd ferie slik at du får to små pauser på våren. Dette er noe Christina synes er bra for elevene slik at de ikke glemmer alt det de har lært. Stina sier hun synes det kan bli litt mye med to uker hjemme, spesielt hvis du ikke skal reise noen steder. De to som var for mente det var bedre med mer ferie på en gang, selv om Matz kanskje tenker annerledes når han får barn ifølge han selv. -Jeg er for. Nå som jeg ikke har barn er jeg glad for å få to uker sammenhengende ferie. Så foreløpig er jeg for denne ordningen, svarer Matz med et lurt smil.

Vi spurte også om hva de tenker kommunen kunne gjort annerledes om det blir aktuelt et annet år. Halvparten mente at de burde slutte med dette, én synes dette var positivt, og de to andre er ikke helt sikre og hadde ingen konkret mening om dette.

 

Vi konkluderer med at det er delte meninger om denne saken derfor vil vi gjerne høre dine meninger om dette. Legg igjen en kommentar eller send inn et leserinnlegg og send til solveigskryvi@hotmail.com

 

SPØR HELSESØSTER

Skrevet av Stina Monsen og Sofie Forberg

Spørsmål: Hvilke prevensjonsmidler vil du anbefale for jenter på ungdomsskolen?

Svar: Alle jenter under den seksuelle lavalder (16 år) anbefales å oppsøke helsestasjon for ungdom der det er lege, eller fastlege. Er du fylt 16, vil jeg også anbefale helsestasjon for ungdom, som er et gratistilbud i alle bydeler. Når man trenger prevensjonsmiddel, anbefaler jeg først p-piller og kondom. Det er lurt å prøve p-piller før en begynner med en mer varig prevensjonsmetode som for eksempel p-stav. Det er kun kondom som beskytter mot seksuelt overførbare infeksjoner, derfor anbefaler jeg å bruke det i tillegg.

Spørsmål: Hvor kan man få tak i kondomer?

Svar: Man kan få tak i det hos helsesøster på skolen, gratiskondomer.no, ungdomshelsestasjoner, butikker og bensinstasjoner.

Spørsmål: Finnes jomfruhinnen?

Svar: Nei, det er bare en myte. De fleste har en oppfatning av at det er en hinne som dekker skjedeåpningen og «revner» ved penetrering, men dette stemmer ikke. Jenter har en slimhinnefold som danner en krans et par cm innenfor skjedeinngangen og markerer overgangen inn i selve skjeden. Skjedekransen er elastisk og kan tøyes betydelig uten at slimhinnen revner.

Spørsmål: Vil jeg blø «første gang»?

Svar: Mange får ingen blødninger første gang de har samleie, men det kan oppstå smårifter i skjedekransen som kan føre til en liten blødning.

Spørsmål: Kan man gå tom for sæd?

Svar: Nei, fordi sædcellene er i stadig produksjon fra man har kommet i puberteten vil det ikke bli tomt.

Spørsmål: Hvor langt inn skal tampongen? Hvor lenge skal den være inne? Hva skjer hvis den er for lenge inne?

Svar: Tampongen skal så lang inn som du får den, du skal ikke kjenne at den er der og det skal ikke gjøre vondt. Den kan være inne i max 8 timer, men kan bare ta opp en viss mengde blod, så man må gjerne bytte før det har gått 8 timer. Om den er inne i mer enn 8 timer kan man få infeksjon eller toxic shock syndrome. Anbefaler bind om natten.

Spørsmål: Kan man bli gravid under mensen?

Svar: Dersom jenten bruker hormonell prevensjon kan hun ikke bli gravid under en menstruasjonsblødning. Alle andre bør bruke kondom for sikkerhets skyld, selv om sannsynligheten for å bli gravid er veldig liten. Det er for alle viktig å huske på at kondom er det eneste som beskytter mot seksuelt overførbare infeksjoner.

Spørsmål: Jeg og bestevenninnen min er forelsket i samme gutt, hva skal vi gjøre?

Svar: Det finnes ikke et fasitsvar på dette, så man må vurdere situasjonen selv. Snakk sammen. Dere kan stille dere disse spørsmålene til hjelp: Hvem er han forelsket i? Hvor forelsket er dere? Hvor gode venner er dere? Om han liker venninnen din, unner du henne ham som kjæreste? Er det fare for at han kan ødelegge vennskapet?

Spørsmål: Kjæresten min har nettopp slått med meg, jeg veldig lei meg. Hvordan skal jeg komme over han?

Svar: Kjærlighetssorg er som all sorg, det må bearbeides og man må gi seg selv tid. Det er normalt å være lei seg når slike ting inntreffer. For å hjelpe seg selv videre er det lurt å prøve å tenke på andre ting og finne på noe gøy med venner. Gjør ting som får deg i godt humør, ikke bare sitt hjemme og hør på trist musikk mens du synes synd på deg selv. Hvis ikke noe av dette fungerer, er det lov å bare tenke på de negative sidene ved ham.

Elever på Nattland skole må gå på skole i brakker i ubestemt tid

Skrevet av: Dan Andrè

Bergen kommune holder på å bygge en ny skole i Merkurveien til Nattland skole. Denne gangen bygger de et oppvekstun. Skolen kommer til å hete Nattland oppvektsun. Det blir en skole med barnehage, småtrinn, mellomtrinn ,ungdomstrinn og skole for hørselshemmede. Nattland og Hunstad skal settes sammen

-Det er jo litt spesielt at når vi skal åpne en helt ny skole, og så er det midlertidige

Her ser du bilde av den nye skolen under byggeprosessen

løsningen fra dag én, sier Silje Mjeldheim til BT. Hun er en av lærerene fra Nattland skole som har sendt et brev til Byrået om planene for den nye skolen. Brevet har de sendt fordi det står at de midlertidige brakkene skal stå der etter at den nye skolen er ferdig høsten 2017. Byrået vil at brakkene skal stå der fordi at elevene fra Sædalen som skal begynne på ungdomsskolen skal begynne på Nattland skole. Nattland skole er den nærmeste ungdomskolen for elevene fra Sædalen, noen fra Sædalen skole går nå på Hop skole. Men hvis de fra Sædalen skole skal begynne på Nattland skole som er for liten fra før av, da blir Natttland skole altfor liten.

 

-Vi skjønner at det er fullt på Hop, men det er faktisk fult hos oss også, sier Mjeldheim. Det er ikke bare Nattland skole som sliter med for liten plass og

Foto: tatt av Dan Andrè

byggeprosjekter. Mange skoler rundt om i Bergen og litt utenfor sliter med mange av de samme problemene. Den nye Nattland skole skal ha plass til ca. 600. Men hvis man regner med kvadratmeterne, høres det ut som det er stor nok plass i den nye skolen. Men det er ikke nok rom i bygget.

-Nå bruker vi grupperom og møterom til undervisning, og det er helt greit så lenge vi venter på en ny skole. Men vi trodde jo at den situasjonen skulle ta slutt, sier lærer Åshild Hjelbrekke til BT.

Dette er den eneste løsningen form de elevene som bor i Sædalen og rundt der. I dag er Nattland skole delt på fem bygg. Nå snart skal de være delt på to skolebygg, og det ene bygget blir helt nytt.

Dagens barn foretrekker tv og spilling fremfør utelek

Skrevet av: Emilie Tvedt

 

 

Foto: http://forskning.no/sites/forskning.no/files/styles/full_width/public/dataspill.jpg?itok=AJa7L55Z

Foto: http://ndla.no/nb/node/80937

 

Flere undersøkelser viser at barn og unge bruker bare halvparten av tiden sin på å leke utendørs enn foreldrene deres gjorde da de var barn.

Jeg har vært ute og undersøkt hva barna selv mener om deres egen spilling. Det var ulike svar og ulike meninger om dette.

 

Anna Karense i 6.klasse spiller 2-3 timer hver dag. Foreldrene sier at spillingen hennes ikke er så greit så hun har en spillegrense på 4 timer maks.  -Det er dumt at barn og unge i dag ikke like mye ute slik som foreldrene var før, sier hun. Å være ute utenom å gå til og fra skolen var ikke vanlig for henne. Hun pleier å gjøre lekser, spille og gå på trening. Hun synes at spilling er gøy, men hun er for det meste på sosiale medier.

Liv er en jente som liker å være på sosiale medier, hun sier at hun kan være på telefonen opp til fire timer hver dag! Foreldrene sier at hun spiller for mye og at hun kunne heller funnet på noe annet.                                                                                                                                –Det er sant at vi ikke er ute like mye som foreldrene våre, men tiden har forandret seg, så det er en grunn for at vi spiller så mye, sa hun med et smil. Hun er ute like lenge som hun er bak skjermen. Det er interessant å spille fordi du lærer alltid noe nytt, det er mange i klassen som spiller så vi har kontakten på sosiale medier.

 

Johan sier at de spiller fordi de føler at de har kontroll på hva som skjer. Han spiller 2-4 timer hver dag. Foreldrene sier at han burde spille litt mindre, men de mener ikke at han ikke skal få være med vennene sine. Spillegrensen hans er at han har en vekkerklokke som ringer når han har spilt nok. Når han har spilt nok er han ute i ca.4 timer.

Ole Martin er en spilleglad gutt, han spiller opptil 3 timer hver dag. Foreldrene hans sier at han ikke skal spille så mye lenger enn 3 timer, så han er ute ca. 1 time utenom at han går til og fra skolen. Han syntes lekser tar mye av fritiden hans, slik at han nesten ikke orker å gå ut når han er ferdig med leksene. Så da sitter han seg foran skjermen. For å spille med venner så bruker de Skype for å kunne snakke med hverandre.

-Det er dumt at vi ikke er like mye ute som foreldrene våre var da de var unge, men spilling nå er litt annerledes enn den var før.

 

Magnus har en spillegrense på 1 time, foreldrene synes det er ok at han spiller ca. 1 time. Det varierer hvor lenge han er ute, men han pleier å være ute i 2 timer. Han er også ute i friminuttene og er på fotballtrening nesten hver dag.   -Det er rart at tiden har forandret seg så stort i løpet av denne tiden, sier han. Spilling er gøy og underholdene, syntes Magnus. –Jeg spiller alltid mot noen eller med noen, sier han med et stort smil rundt munnen.Det påvirker ikke så mye det sosiale, men når jeg er med venner så spiller vi med hverandre.

Herman bruker 2-3 timer hver dag, men han har ingen spillegrense så foreldrene synes det er greit at han spiller mye. Han synets at forandringen med hvor mye barn og unge spiller i dag er helt greit! Men han er ute 3 timer hver dag så han har varierte hverdager. Det han syntes er kjekkest med spilling er at du kan slå dine egne rekorder. Det sosiale er ikke et problem i det hele tatt, vi er like mye sammen som vi var før.                                       Jeg ga han et eksempel til han om hva han gjorde i helgen hvis det var kald og det regnet. Da sa han at han kunne spille hele dagen lang!

ELEVRÅDET VED NATTLAND SKOLE

Skrevet av Marthe Hatløy Walde og Emma Hamre Jakobsen

 

 

Vi har snakket med elevrådsrepresentantene Tora Kildehaug og Einar Nesse fra 10.trinn. Disse to er leder og nestleder i elevrådet, og kjemper for at elevenes meninger skal bli hørt.

 

Tora synes det er veldig lærerikt å sitte i elevrådet. I elevrådet får man muligheten til å påvirke elevenes hverdag. Hvis det er et lite problem så kan man ta det opp, og det er veldig fint å være en stemme for sine medelever. Einar er super enig i det Tora sier.

 

I elevrådet har de en del makt, men det er begrensninger på hvor mye de kan bestemme. Det er for det meste de små sakene som for eksempel hva de mangler i klasserommet, friminuttene og uteområdet som kommer opp i elevrådet. Einar og Tora tar opp det klassekameratene deres ønsker, slik at de får det bra.

 

Tora er ikke bare elevrådsrepresentant, men også UB-representant hvor de tar opp større saker. I ungdommens bystyre har de større innflytelse og påvirkning på samfunnet.

 

Einar og Tora mener at oppgavene som elevrådsrepresentanter kan være veldig variable. På elevrådsmøtene får de muligheten til å høre veldig mange forskjellige meninger og forslag. Elevrådet ved Nattland skole er et demokrati, så det er åpent for alle meninger.

7. klassinger tenker positivt om ungdomsskolen

Skrevet av: Alexander Bjånesø

I dag var Sverre, Stian og Alexander borte på Nattland skole, og intervjuet 7 trinn. De stilte spørsmål til 3 elever i hver klasse (3 jenter og 3 gutter) om hva de syntes om å begynne på ungdomsskolen til neste år.

Vi begynte med å intervjue 3 av jentene på 7. trinn.

 

Hvordan blir det å begynne på ungdomsskolen?

Foto: http://www.bergen.kommune.no

 

– Jeg tror det blir litt vanskelig med karakterer, men utenom det tror jeg det blir ganske gøy, sier Hedda på 7. trinn på Nattland skole.

– jeg tror det blir både vanskelig og gøy. Jeg gleder meg til å få valgfag, sier Frida.

– Jeg tror det blir vanskelig med karakterer, men det blir nok gøy, sier Karen.

 

Hva synes du om å få karakterer på ungdomsskolen?

– Jeg synes at det er bra med karakterer på skolen på ungdomsskolen, fordi da kan man sette seg mål for å bli bedre, sier Hedda.

– Jeg synes det er bra og at det er spennende. Hvis man får en dårlig karakter, kan man komme seg opp til en bedre karakter, sier Frida.

– Jeg tror det kan bli ganske bra, sier Karen.

 

Etter jentene, stilte vi de samme spørsmålene til 3 av guttene på 7. trinn.

 

Hvordan blir det å begynne på ungdomsskolen?

– Det blir sikkert gøy, men fagene blir nok tøffere. Det er det som ikke blir så gøy, sier Magnus.

– Det blir sikkert annerledes, med f.eks karakterer, sier Amund.

– Det blir sikker mer ansvar, med karakterer og anmerkninger, sier Harald.

 

Hva synes du om karakterer på ungdomsskolen?

– Jeg synes det er bra. Når man har karakterer, får man bedre oversikt over hvor godt man ligger an i fagene, sier Magnus.

– Det er bra med karakterer. Det er bra for å kjekke hvor god du er i fagene, sier Amund.

– Det har mye å si med karakterer på skolen, men jeg tenker selv at det er helt greit. Jeg mener at det er bra fordi da blir man bedre forbrett til 10. klassen, sier Harald.

Sport på 8.trinn

Skrevet av: Solveig Kryvi

Ungdommer nå til dags bruker mye tid og krefter på sin fritidsaktivitet. Man må derfor stå på, og bruke fritiden sin for å oppnå målene sine. Nattbladet har intervjuet fem elever fra 8.trinn som er veldig glad i sin sport.      

                   Sara 8c, turn            Andrea 8a, tennis      Petter 8b, badminton

Vi intervjuet også Marie fra 8b som går på freestyle, og Peter fra 8a som går på svømming. Av og til om onsdagene går Peter  på morgentrening før skolen!                                                                                        

                                                                                

Hva er din treningsmotivasjon?

Konseptet er gøy, og jeg elsker utfordringene jeg får.                            -Andrea 8a, tennis

Jeg ønsker å bli Norgesmestrer, og ser opp til Michael Phelps. ­                     -Peter 8a, svømming

Jeg startet da jeg var ca. 1 år, da mamma meldte meg på turn. Jeg synes det var veldig gøy, og har fått mange av mine beste venner derifra. Idolet mitt er Simone Biles.                                                                       –Sara 8c, turn

Å bli god, og jeg vil vinne NM. Jeg ble også spurt om å bli med på landslaget, men jeg takket nei.                                                                         –Petter, badminton

Jeg har som mål å vinne 1. plass i NM, og bli like god som idolet mitt Tiril Warem.                                                                                                     -Marie 8b, freestyle

 

 

Hvor mange timer trener du i uken?

Ca. 11 timer. Uten gym og valgfag, altså.                                                                   –Andrea 8a, tennis

Ca. 21 timer. Av og til på onsdager trener jeg før skolen.                       –Peter 8a, svømming

Ca. 26 timer. –Sara 8c, turn

Ca. 22 timer. –Petter 8b, badminton

Ca. 11 timer uken med alle privattimene og konkurransene. –Marie 8b, freestyle

 

Føler du på noe foreldrepress?

En del, ja. Men jeg liker å trene. -Andrea 8a, tennis

Hvis jeg føler meg sliten og vil bli hjemme, presser foreldrene meg litt, og det er jeg glad for når jeg kommer på treningen.                                        –Peter 8a, svømming

Nei, jeg føler ikke på noe foreldrepress. Jeg går på trening frivillig. Hvis jeg ikke føler meg helt bra, drar jeg fortsatt, men tar det rolig.            –Sara 8c, turn

Nei, jeg går på trening frivillig. –Petter 8b, badminton

Ja, mamma presser meg litt. Pappa vil at jeg skal slutte på grunn av skole, hehe. –Marie 8b, freestyle.

 

Trener du for prestasjon (for å bli god) eller presentasjon (for å se bra ut)?

Prestasjon. Jeg trener for å bli sterk og god i sporten min.                                –Andrea 8a, tennis

Jeg trener for å bli god. Altså prestasjon.                                                                   –Peter 8a, svømming

Prestasjon. Jeg synes turn er veldig gøy.                                                                      –Sara 8c, turn

Prestasjon. Som jeg nevnte tidligere, vil jeg vinne NM.                                             –Petter 8b, badminton

Prestasjon, altså for å bli god. –Marie 8b, freestyle

 

Dropper du bursdager/arrangementer? Har du tid til venner?

Jeg har mye tid til venner. Både før og på trening. Jeg dropper aldri bursdager for trening, og jeg hadde synes det var dumt hvis noen hadde droppet min bursdag for trening, men har jo forståelse.                     -Andrea a- tennis 8

Jeg har litt tid til venner, og dropper ikke bursdager.                                       -Peter 8a, svømming

Det kommer an på. Hvis min aller beste venn feirer, droppet jeg trening. Men hvis jeg blir invitert i en bursdag til en jeg aldri er med, så går jeg heller på trening. De fleste bestevenninnene mine er på turn. –Sara 8c, turn

Jeg vil heller på trening enn bursdag. Og vennene mine er på treningen. –Petter 8b, badminton

Ja jeg dropper bursdager hvis det ikke er en av mine aller beste venner. –Marie 8b, freestyle